8. Hva er en fagskole

En fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og er kortere, yrkesrettede studier som raskere tar deg ut i arbeidslivet enn om du studerer ved en høgskole eller et universitet.
 

 

Fagskoleutdanninger inneholder en stor del praksis. Det er ikke et krav at en fagskoleutdanning skal gå på heltid, man kan også ta studiet på deltid eller som fjernundervisning.
 

Betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning kan kun benyttes om utdanninger og utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven.                                                      

Fagskole vs. høyere utdanning.

Det som skiller en fagskoleutdanning fra høyere studier er at den er kortere. Den må minst være et halvt år og maks to år på heltid.
 

En fagskoleutdanning behøver heller ikke å være forskningsbasert. Fordelen med en slik utdanning er at den skal gi deg yrkeskompetanse som kan tas i bruk direkte slik at du ikke behøver ytterlige opplæringstiltak når du kommer ut i arbeidslivet.

Betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning kan bare benyttes om utdanninger og tilbydere som er godkjent etter fagskoleloven.

 

Videreutdanning.

Med en Teknisk Fagskolebakgrunn eller kanskje også et fagbrev så har du en utmerket mulighet til å videreutdanne deg til f.eks ingeniør.
Du stiller veldig sterkt på arbeidsmarkedet med yrkeskombinasjonen fagtekniker og ingeniør.

Med et teknisk grunnlag fra fagskolen din så kan du ta ingeniørstudiet på kun to år

(y-vegen).
 

I og med at tidligere fagskolestudenter har den verdifulle praktiske erfaringen som andre studenter ofte mangler, så blir de i veldig mange tilfeller de beste ingeniørstudentene og de som først får seg jobb etter endt utdanning.

 

Fagskoleutdanning.

 

Det er mange grupper som kan bli godkjent som fagskoleutdanning hvis kvaliteten er bra nok, nedenfor ser du eksempel på noen av disse hovedgruppene:

  • 2-årig yrkesrettet teknisk utdanning som de tidligere tekniske fagskolene tilbyr. Utdanningen bygger på aktuelt fagbrev og praksis i minst ett år etter læretiden. Det er i hovedsak fylkeskommuner som er eiere.
  • Maritim utdanning, d.v.s teoretisk utdanning til maritime sertifikater. Utdanningen bygger på fagbrev i maritime fag. Utdanningen gis av fylkeskommunale aktører.
  • Videreutdanning av helse- og sosialpersonell for personer med helse- og sosialfaglig yrkesutdanning fra videregående. Tilbys både av fylkeskommunen og private aktører.
  • Bibelskoleutdanning. Bibelskolene drives oftest av menigheter, egne stiftelser og religiøse organisasjoner.
  • Kunstutdanning som gis av kunstskoler hvor det normalt er opptaksprøve. Disse er i hovedsak private tilbydere.
  • I tillegg de som er nevnt ovenfor finnes det en rekke andre utdanningstilbud, bla innen sekretærutdanning, reklameutdanning og IKT-utdanning.

 

Vær oppmerksom på at denne grupperingen ikke er fullstendig, det kan også søkes om fagskolegodkjenning innenfor andre områder.


Kilde:
NOKUT, lovdata.no, hive.no

 

Fant du det du lette etter?